Rom til å puste – intervju med Maria Ose

For Maria Ose har studier, vikariater, prøvespill og frilansoppdrag gått hånd i hånd i flere år. I dag er hun solofløytist i Svenska Kammarorkestern i Örebro. Reisen dit har vært preget av både faglig og personlig utvikling – men særlig én åpenbaring om øving og forberedelse har vært spesielt viktig.

Studier mellom Oslo, München og Trondheim

Maria har en master og bachelor fra Hochschule für Musik und Theater München. Hun studerte tidligere ved Norges Musikkhøyskole (NMH) hvor hun påbegynte bacheloren, og før det var hun elev ved Unge Talenter Barratt Due. I løpet av studietiden har hun bl.a. vært vikarierende solofløytist i Trondheim Symfoniorkester (TSO), KORK, Det Norske Kammerorkester, Bergen Filharmoniske Orkester og Operaen, samt aktiv kammermusiker på festivaler over hele Norge. I tillegg til profesjonelle oppdrag har Maria representert Norge i Lions European Music Competition, og deltatt i ARD International Music Competition i Tyskland.

Kombinasjonen av studier, profesjonelle oppdrag og konkurranser har gitt verdifull erfaring som en ellers ikke kunne fått med studier alene.

– Etter en periode i TSO kom jeg tilbake til bachelorstudiene mine med en bedre forståelse av hva jeg skulle bruke alt til. Hva slags klanger jeg burde tenke på, hva slags tendenser jeg har når jeg sitter i orkester, hvordan jeg bør passe på å holde meg i like god solo form, osv. Det ga meg et mer konkret bilde av hva jeg burde jobbe med videre.

Oppdagelsen som endret alt

Den musikalske utviklingen gikk fremover, men for Maria var konkurranser, prøvespill og viktige konserter fortsatt møtt med like høye skuldre, like høyt press.

– Jeg øvde ekstremt intenst før prøvespill, konkurranser og konserter. Hver dag.

Hun husker spesielt tiden før eksamenskonsert i München.

– Jeg gikk hjem fra skolen og så folk sitte ute i sola og spise is. Jeg ble nesten irritert. Her gikk jeg rundt med alt dette presset og levde i en slags trykkoker.

Vendepunktet kom da hun deltok i Artex, et talentprogram for fremragende unge utøvere innen sitt kunstfelt, under Talent Norge. Her møtte hun coachen Kéa Ostovany som stilte et enkelt, men viktig spørsmål:

– Når spiller du egentlig best? Er det når du er megasliten, etter å ha øvd deg i hjel? Du kan det veldig godt, men må presse det ut. Eller spiller du best når du har lave skuldre, lar tankene vandre og kreativiteten blomstrer?

Det var et ledende spørsmål.

– Er jeg avslappet føler jeg at jeg har kontroll over situasjonen. Er jeg mentalt utslitt, går jeg bare på autopilot, og da kan egentlig hva som helst skje.

Mental trening og balanse

Etter denne erkjennelsen begynte Maria å endre på rutinene sine.

– Jeg har to instrumenter som jeg må trene på, det første og viktigste er kroppen, og så kommer fløyta. Derfor begynte jeg å ta fjellturer, som jeg ellers bare unnet meg når jeg hadde god tid, inn i øvingen. Også noe sosialt hver dag som fôret hjernen med energi.

Resultatet kom umiddelbart.

– Jeg fikk mye mer energi, og prøvespill, konkurranser osv. gikk mye bedre!
Samtidig understreker hun at dette ikke handler om å øve lite.

– Man må selvfølgelig øve til en virkelig kan det, utforske, forberede seg, men for min del var det viktig å minne meg selv på at jeg fortsatt har makt i øyeblikket, jeg kan fortsatt forme musikken når jeg står på scenen.

Ny hverdag i Sverige

Siden jul har Maria vært ansatt som solo fløytist i Svenska Kammarorkestern. Hun beskriver hverdagen som inspirerende.

– Vi spiller utrolig mye fin musikk og spennende repertoar.

Et av høydepunktene denne sesongen blir en opptreden på BBC Proms i august.

– Det gleder jeg meg veldig til.

Hun trekker også fram samarbeidet med dirigent og klarinettist Martin Fröst som en særlig motivasjonsfaktor.

– Han er utrolig inspirerende å jobbe med og har alltid med seg nye fortolkninger, samt ny musikk!

Rom til å puste

Om Maria må dele én viktig ting som hun har lært fra studietiden og den profesjonelle karrieren som utøvende musiker er det dette:

– Den største lærdommen min er kanskje at en må gi seg selv og dermed også musikken, rom til å puste. Man spiller best når man har overskudd, ikke når man har tømt all energien på forberedelser. Til slutt må man ha følelsesmessig overskudd slik at man kan forme musikken i øyeblikket.