Ingrid Ose: Om mot, musikk og å stole på egne valg

Etter syv år med kammermusikkfestival i Sandane, har fløytist Ingrid Ose kommet til ro som kunstnerisk leder for Ose Kammerspel, en rolle hun deler med sin tvillingsøster, Maria Ose. Der hun tidligere kunne kjenne på usikkerhet rundt programmering og gjennomføring, har erfaringen gitt henne en større trygghet i seg selv.

– Før var jeg redd for at musikere ikke ville like å spille verkene vi programmerte, eller at kombinasjoner av verk skulle virke for utradisjonelle. Nå har jeg mer selvtillit og tør være litt mere “bold”. Med erfaring lærer du at det ikke finnes noen fasit, et godt program er noe man selv tror på, sier hun.

Ved årets festival spilte tvillingene en duett for to fioliner av Prokofiev, arrangert for to fløyter. Med blandede tilbakemeldinger før oppføringen, var begge usikre på om arrangementet ville fungere, men valgte allikevel å sette det opp. Resultatet overrasket dem.

– Vi sa til hverandre etterpå, litt spøkefult, at dette kanskje er den beste duetten som er skrevet for to fløyter.

Et samarbeid formet av søskenbånd

En sentral del av Ingrid Oses musikalske liv er samarbeidet med Maria, som også er fløytist. De to har alltid vært nære, men forholdet har også vært preget av sunn konkurranse.

– Det handlet ikke om hvem som var best, men om hvem som kanskje jobbet mest. Hvis jeg hadde bestemt meg for å ta fri, og så hørte henne øve, ble det plutselig litt vanskelig for meg å ikke øve selv.

Denne dynamikken har bidratt til å drive begge fremover. Ettersom de bor på ulike steder er samarbeidet mer prosjektbasert enn før, men samspillet sitter fortsatt dypt.

– Vi deler de samme intensjonene og har en dyp felles musikalsk forståelse, når vi spiller sammen føles det nesten som om ting bare skjer av seg selv.

En musikalsk oppvekst

Musikken har alltid vært en naturlig del av livet. Med en far som distriktsmusiker og multiinstrumentalist, og mor som trombonist og tidligere rektor ved kulturskolen, var hjemmet alltid fylt av lyd og musikk.

Etter nøye vurdering, både i form av muligheter i Sandane, tilgang på lærere ved kulturskolen, samt størrelse og lyd på instrumentet, følte foreldrene til Ingrid og Maria at fløyte var det riktige
instrumentet for dem. Det var også en bonus at fløyte ikke var et instrument de selv kunne gi dem undervisning i.

Valget viste seg å være riktig. Tvillingene fikk først undervisning ved kulturskolen i Sandane, så gikk veien videre til Unge Talenter ved Barratt Due i Oslo – et miljø som ble et viktig vendepunkt.

– Det var skummelt i starten, vi følte oss ikke gode nok. Men etter hvert fant vi ut at vi hadde mye til felles med de andre i blåsemiljøet, vi fikk venner for livet og møtte også en “fløytemamma” i fløytist Randi Krogvold Lundqvist.

Studier og veien videre

Etter studier ved Norges musikkhøgskole gikk veien videre til Frankrike og Conservatoire National Supérieur de Musique (CNSM) i Lyon. Ved CNSM lærte hun en viktig lekse av hennes lærer, Julien Beaudiment.

– Du må mene noe, og tro på det, ellers har du ikke noe på en konsertscene å gjøre.

Denne tankegangen har blitt et fundament i hennes musikalske virke.

I dag er Ingrid alternerende solofløytist i Kristiansand Symfoniorkester, en rolle hun føler hun gradvis har vokst inn i.

– Du må ikke bare spille bra. Du må lytte, blende, men også bære klangen på en helt annen måte enn i mindre sammenhenger. Som gruppeleder må du også tørre å ta plass og lede når det trengs. Det er spennende, jeg føler jeg fortsatt har mye å lære i rollen min.

Musikkens rolle i urolige tider

Temaet for årets Ose Kammerspel var krig, et valg som speiler tiden vi lever i. For Ingrid er det tydelig hvilken rolle musikken spiller i slike perioder.

– Kunst og kultur er noe av det første som rammes i krig, fordi det skaper samhold og identitet.

Hun tror behovet for kunst bare vil bli tydeligere fremover.

– Når verden blir mer urolig blir behovet for kunsten tydeliggjort.

Gjennom arbeidet med festivalen, samarbeidet med søsteren og en stadig voksende trygghet i eget kunstnerskap, har Ingrid Ose utviklet en klar filosofi: Det finnes få grenser i musikken – så lenge man tror på det man gjør.